Kyrre Baker

Jeg har etter hvert en «noe» omfattende samling objektiver liggende. Av disse er det nå kun to jeg bruker til daglig på D200en, og grunnen til dette er egentlig veldig enkel. Kvalitet- og resultat på bildet.

Hva det dreier seg om

Kort fortalt «vignetting» og «distortion». Jeg vet ikke om det finnes noen gode norske oversettelser av disse begrepene så jeg bruker de «som de er» her. Men: Det er ikke språk jeg skal beskrive i dette skriveriet. Jeg skal prøve å forklare hva disse begrepene betyr- og hvor stor forskjellen kan være.

Objektiver jeg har «testet» og nå har i samlingen

1. Nikon
   1. 18mm - 70mm f3.5 ed-if af-s dx
2. Sigma
   1. 17mm - 70mm f2.8-4.5 dc macro
   2. 50mm f2.8 ex dg macro 1/1
   3. 105mm f2.8 ex dg macro 1/1

Ingen av disse objektivene er dårlige, men noen er, relativt sett, mye bedre enn de andre. Dette til tross for andre ulemper. Mer om dette litt lenger ned i skriveriet.

Eksempelbilder

Jeg har tatt en del bilder med de forskjellige objektivene, og brukt et «overlay» - lag i Photoshop for å få en referanse til hvor rett en linje er, og hva som er en helt hvit bakgrunn. Dette laget er «merget» til orginalbildene og justert til å følge linjene i arket jeg fotograferte mot. Alle bildene er tatt med et Nikon D200, der jeg kun har byttet objektiv mellom hvert bilde jeg tok.

Først legger jeg ut «overlay» - laget jeg har brukt så du kan se hvordan det- i teorien «burde» se ut. Mrk. Dette er og blir teori, og det er ingen ting som sier at et bilde ikke skal ha disse «feilene» i seg. Noen liker til og med «fisheye» - effekten i bildene og det er altså «ingen rett eller feil» her.

Referansebilde / Overlay

klikk på bildet for en større versjon

Nikon 18mm - 70mm f3.5 ed-if af-s dx

klikk på bildet for en større versjon

Som du ser har linjene en «tønneform» (distorting) og bildet er ikke jevnt hvitt (vignetting). Dette bildet er når objektivet står som 18mm og har da «maksimalt antall feil» i forhold til hva det hadde hatt som 70mm

Sigma 17mm - 70mm f2.8-4.5 dc macro

klikk på bildet for en større versjon

På lik linje med Nikon sitt «tilsvarende» objektiv får man også her «tønneform» (distorting) og ujevn farge (vignetting). Dette er tatt «som» 17mm, og på samme måte som Nikon har også dette objektivet betraktelig færre «feil» som 70mm.

Sigma 50mm f2.8 ex dg macro 1/1

klikk på bildet for en større versjon

Dette er et rent 50mm objektiv og har derfor kun én «tønneform» (distortion) og ikke-jevnhet (vignetting). Det er dog betydelig bedre enn både Nikon og Sigma sine 17(18)mm - 70mm, da begge «feilene» i alle tilfeller er «mindre».

Sigma 105mm f2.8 ex dg macro 1/1

klikk på bildet for en større versjon

Også dette objektivet er fastlåst. Dog er dette på 105mm i stedet for 50mm. Teoretisk sett (altså ren teori) er det enklere å få mindre «tønneform» (distortion) jo mindre «bredde» det er i objektivet, og dette stemmer her bra da det er en smule mindre enn på 50mm - objektivet. Ujevnheten er her også mindre, men dette kan ha noe å gjøre med avstanden til «objektet».

Hva betyr dette i praksis

Det betyr nødvendigvis ikke noen som helst ting. Dette er, som jeg har skrevet, «kun» teori etter som både «vignetting» og «distortion» ikke nødvendigvis er feil. Dog vil man, dersom man tar bilde av f.eks et hus måtte jobbe mer med bildene for å få de «rett» i forhold til «virkeligheten». En rett vegg vil altså ikke være … rett, dersom det er for mye (eller i teorien noe) «distortion» i objektivet.

For min egen del har dette gjort at jeg nå utelukkende bruker 50mm og 105mm objektivene mine. De har, uten sammenligning, minst «tønneform» (distortiong) og «jevnest belysning» (vignetting). Ville jeg sett forskjell på bildene når de er «ferdige»? Avhengig av hva man fotograferer vil disse «feilene» være avgjørende for hvordan bildet, relativt sett, er i forhold til virkeligheten og er det virkeligheten man vil ha så er detet altså faktorer man må ta med i «regnestykket».

Ekstreme eksempler

For anledningen har jeg endret litt på et par bilder så du kan se hva som kan skje i de mest ekstreme tilfellene. Igjen. Dette er ikke nødvendigvis feil, men det er noe man må ta med i betraktningen når man kjøper et objektiv.

Mine terningkast [x] Min anbefaling

Jeg vil anbefale Sigma sine 50mm og 105mm objektiver. Jeg vil til og med anbefale 14mm og 180mm objektivene til Sigma, selv om jeg (enda) ikke har disse i samlingen. Dette er alle objektiver som gir veldig bra skarphet- lite tønneform og jevne farger. I forhold til prisen selvfølgelig.

Når det gjelder Nikon sitt 18mm - 70mm og Sigma sitt 17mm - 70mm kan jeg ikke si at du ikke bør kjøpe de (jeg har de jo selv så det ville blitt feil). Det er gode objektiver dersom man tar prisen med i betrakningen her. Du vil miste litt av skarpheten i bildene, og du kan få disse to «feilene». Det største problemet er heller ikke at du kan få de, men at du ikke nødvendigvis har kontroll på når du får de.

Ulemper med faste objektiver

Vil man, som meg, gå for de faste objektivene må man dog være obs på at det ikke bare er fordeler. Ulempene er der, og til tross for at de er overkommelige, tenkte jeg at jeg skulle nevne de her.

1. Man kan ikke «zoome» og må derfor bevege seg fysisk mot- eller fra det man skal fotografere, og/eller bytte objektiv. Å stå «stille» og vri på objektivet for å komponere fotografiet er derfor et ikke-tema.
2. Man må ha flere objektiver «i vesken». Noe som både gjør at «vesken» blir tung- og at fotointeressen fort kan bli en del dyrere. En 50mm eller 105mm er ikke nødvendigvis billigere enn en 17mm - 70mm, og ofte er de faktisk dyrere.

For å «dekke opp» zoom-faktoren man mister med faste objektiver er det også viktig å sette seg ned i to minutter og tenke over hva man trenger. Personlig går jeg nå for følgende brennvidder (er de merket med fet skrift har jeg de allerede). 14mm, 50mm, 105mm, 180mm. I mitt tilfelle går jeg også for Sigma sine løsninger da de slik jeg ser det gir mest valuta- og best kvalitet for pengene.