Kyrre Baker

Jeg har vært veldig «fra og til» når det gjelder mobiltelefoner. Da særlig smart-telefoner; og gjerne telefoner som er regnet som «nyere». Den siste tiden har jeg vekslet noen ganger mellom iOS 3 og iOS 4 på både iPhone 3 og iPhone 4; samt Android 2.1 og Android 2.2 på blant annet Samsung Galaxy S og HTC Desire.

En kort stund trodde jeg det endelige valget ble en Samsung Galaxy S, men da min mor «beslagla» telefonen måtte jeg bestemme meg en gang til, og valget ble til syvende og sist en ny HTC Desire. Men nå skal ikke dette skriveriet handle så mye om telefoner og produsenter. Det skal handle mer om hvordan jeg opplever Android som operativsystem etter lengre tids bruk.

Fra Android til iOS og tilbake til Android

Bortsett fra noen sporadiske forsøk og klikk på en iPhone startet jeg «i sin tid» med en HTC Magic. En telefon som da var regnet som god. Til tross for at jeg likte operativsystemet godt viste det seg at maskinvaren ikke var helt på topp og ikke hang helt med på hva jeg ønsket å gjøre. Eksempelvis «lagget» den noe når jeg skulle skrive en mail og skjermen hang ikke helt med når jeg byttet mellom «hjemmeskjermene». Problemene; om det nå kan beskrives som problemer; ble irriterende og jeg bestemte meg for å skaffe meg en iPhone.

Med iPhone fikk jeg en helt annen brukeropplevelse. Telefonen virket raskere og mer strømlinjeformet på alle måter. Etter som tiden gikk ble jeg mer- og mer vant til iOS som operativsystem og syntes fort det var glimrende godt på alle måter. Bortsett fra én og annen «bug» så fungerte det akkurat slik jeg forventet at det skulle fungere. Etter dette har jeg fulgt iOS gjennom «noen versjoner» før jeg endte opp med å bytte til en HTC Desire (den første av to) på grunn av at iOS ikke lenger kunne følge med på min utvikling.

Jeg sier ikke med dette at iOS ikke lenger er ett bra operativsystem, men vi; i mangelen på bedre ordforråd; vokste fra hverandre. iOS ble kanskje litt for strømlinjeformet, og kanskje litt kjedelig og lite brukervennlig. Jeg begynte rett og slett å savne det å kunne endre ting til mitt bruksmønster. Trolig ble jeg rett og slett lei av å måtte tilpasse meg til telefonen og ville se om Android kunne tilpasses til meg i stedet. Og det kunne det. I aller høyeste grad.

Android før- og etter mine endringer

HTC Sense; brukergrensesnittet på HTC Desire (med fler), er ett meget pent grensesnitt å se på. Men jeg finner det lite intuitivt og relativt tungt å drive for telefonen. Akkurat som iOS er det strømlinjeformet og fint, men ikke det jeg ønsker av en telefon. I tillegg har jeg lenge savnet ett skikkelig tastatur og å kunne rotere hjemmeskjermen. Noe jeg har fikset på følgende måter.

Hjemmeskjermen / Launcher

Først startet jeg med å bytte ut HTC Sense til fordel for LauncherPro. Noe som gjorde at jeg fikk en mer fungerende «start meny» og muligheten til å kunne rotere hjemmeskjermen. Noen av fordelene til LauncherPro fremfor HTC Sense er …

1. Rotering av hjemmeskjermen
2. Visning av antall innkommende samtaler, meldinger og epost i startmenyen
3. Raskere oppstartstid
4. Valgbart antall hjemmeskjermer
5. Justering av hastigheten på «animasjoner» for raskere opplevd tid

klikk på bildet for en større versjon

Tastaturet

Ingen av de telefonene jeg har brukt så langt; uansett merke, modell og operativsystem har hatt ett tastatur jeg har vært helt fornøyd med. Fremdeles finner jeg småting jeg ikke liker, men det meste har jeg ordnet med å installere Scandinavian Keyboard med norsk ordliste. Egentlig litt synd dette tastaturet ikke er standard for Android-enheter, men Android lar i alle fall brukeren velge dette selv.

Rent bortsett fra at Scandinavian Keyboard gir meg ett litt annet layout på tastene og er raskere og bedre å skrive på er det ikke store endringer i forhold til orginal-tastaturet. Men de små endringene er meget fine å forholde seg til, og med rett utseende (skin) virker også tastene «større» på skjermen.

Total brukeropplevelse

Jeg har blitt veldig glad i Android som operativsystem. Jeg skal ikke si det er feilfritt, for det er det på ingen måte; og det hender helt klart jeg savner enkelte deler fra iOS 4, men ser jeg tilbake så var nok savnet om valgfrihet og konfigurasjonsmuligheter større den andre veien.

Jeg skal heller ikke si at jeg aldri kommer til å gå tilbake til iPhone men veien dit er nok lang nå. Selv om telefonen i seg selv er god, så har det også meldt seg visse «politiske» grunner til ikke å støtte Apple på telefonfronten. Jeg ser selv hvor mye jeg har låst meg ved å handle DRM-befengt musikk i iTunes og det er sånne ting som er med på å avgjøre for meg i fremtiden. At jeg må ha en iPhone for å spille musikk jeg har kjøpt og betalt på smart-telefonen min gjør meg ikke akkurat glad i selskapet som har lagt opp til det. Til tross for at det har vært min egen dumhet som har ført til resultatet.

Akkurat nå er dog Android det som fungerer best for meg. Det er raskt, effektivt og ikke minst fungerende. Og så er det jo det da. At finner jeg noe med telefonen som plager meg, så er det mye større muligheter for at jeg finner ett program som fikser det enn hva det var før jeg byttet. Og behøver jeg ett lite- enkelt program så kan jeg skrive det selv uten å måtte betale noe- til noen.