kommentarer Torsdag 07. Februar 2008, kl. 09:23:09
Det er noe med italienske biler jeg liker. Særlig disse som havner i kategorien «supersport»; og gjerne de som får en prislapp på godt over en million dollar. Maserati MC12 Corsa er én av disse. I skrivende stund havner den på drøye sju millioner norske kroner, og det er før statskassa har fått sitt.

Jeg kommer nok aldri til å eie en sånn. Ikke bare er den alt for dyr, men den blir også litt for lite praktisk å kjøre rundt med i forhold til andre- smartere biler. Bilens seks liter store motor; som er tatt fra Ferrari Enzo (men modifisert noe) spytter ut 744Hk og vanvittige 652Nm, noe som også gjør den til en bil Bellona ikke vil se på med glede. Et bensinforbruk på ~ fire liter pr. mil gjør den heller ikke til en pendlerbil for massene.
Det fine med å bruke penger på en Maserati MC12 Corsa er enkelheten i kjøpsprosessen. Bilen leveres «as is», og det finnes ikke ekstrautstyr å velge inn ved kjøp. Det eneste valget man har dersom man skal bruke penger på en slik bil er fargen på karosseriet; og dette kommer i noen ytterst få standardvalg.
Men «vil ha» - begjæret er der. Kanskje er det sånn at man bør ha noe å «drømme om»? Noe som er helt uoppnåelig? Noe man kanskje egentlig ikke ville brukt penger på dersom mulighetene likevel skulle banke på døra?
Faren til en kompis av meg sa en gang at «enkelte drømmer skal aldri gå i oppfyllelse». Det er veldig riktig. Hvis vi kunne få alt vi ønsket oss, hvor ville da gleden være i å ønske seg noe, eller å få noe, eller å spare til noe?
Men Maseratien hadde garantert vært moro å kjørt en dag på bane. Med litt opplæring og instruksjoner først, selvsagt. :-)
Denne artikkelen er nå stengt for videre diskusjon for å hindre spam via kommentarskjemaet eller trackback/ping. Den kan dog bli åpnet igjen ved et senere tidspunkt dersom antallet spamforsøk blir lavere.