Kyrre Baker

Den siste tiden har jeg utelukkende brukt en MacBook som arbeidsstasjon. Ikke for at det nødvendigvis er den beste løsningen men for at den er den desidert enkleste. Jeg har nå gått fra å måtte bruke to- eller tre maskiner til én.

Hva gjør løsningen så bra?

Først og fremst er maskinen relativt sett ganske rask. Jeg kjører uten problemer alle programmene jeg har behov for, og jeg lukker de sjelden- eller aldri. Det er ikke noe stor forskjell på hastighet om jeg har de tyngre programmene «liggende nede», eller om jeg lukker de. Med 4Gb minne og 250Gb harddisk trenger jeg ikke så mye mer maskinvare.

Dette er dog ikke det viktigste- og ikke det som gjør løsningen så glitrende god for meg. Den store «hemmeligheten» er at jeg kan koble til eksternt utstyr som tastatur, digitaliseringsbord, ekstern skjerm og ikke minst noen eksterne harddisker; for så å bruke maskinen uten å åpne lokket. Maskinen ligger pent ved siden av skjermen min og peker CD-spilleren mot meg.

Så: Når jeg skal ut av huset har jeg ikke så mye å passe på. Det eneste jeg må gjøre er å plugge ut én USB-kabel (til USB-huben min), skjermkabel-overgangen og strømkabelen. Når jeg er på farten har jeg altså alltid med meg det samme som jeg har når jeg sitter her hjemme. I alle fall dersom jeg ikke tenker på det jeg har på de eksterne diskene, men det er; når sant skal sies; ikke ting jeg trenger å ta med meg.

Når jeg kommer hjem igjen så er det bare å plugge inn de samme kablene og vips så er maskinen sånn den skal være og ber meg logge inn. Dvalemodus vekkes glitrende med tastatur eller digitaliseringsbord (mus), og jeg trenger ikke én gang tenke på å «lukke opp lokket». Innstillinger til hvilken skjerm programmene skal starte på, skjermoppløsning og kalibrering går helt sømløst.

Hvorfor ikke en MacBook Pro?

For med en vanlig MacBook får jeg «det beste fra begge sider». Jeg får en maskin som får plass i fotobagen min, og som jeg dermed tar med meg. Selv denne versjonen, med en 13 tommer «stor» skjerm blir nesten i største laget for meg, men det er det minste Apple har på markedet nå. 2.2GHz er mer enn raskt nok for meg, og når jeg har oppgradert den slik jeg har så trenger jeg ikke mer maskinvaremessig.

Frelst?

Nei. Ikke på noen måte. Jeg er fremdeles ikke så alt for glad i Apple sin måte å drive butikken på, og jeg «hater» fremdeles både iPhone og iPod Touch, men akkurat denne delen av teknologien er så strømlinjeformet at jeg nesten bare sitter å smiler. Frem til noen kan lage en minst like god løsning på en annen platform (les: en ren Windows-maskin) så holder jeg meg akkurat her.

Det er én ting som plager meg litt. Èn eller to ganger har jeg måttet åpne lokket på den bærbare for å restarte maskinen etter som OS X har fryst helt opp og ikke lar seg bruke.

Men det er en stund siden nå. Helt siden sist oppdatering fra Apple ser dette problemet ut til å ha forsvunnet helt og holdent. Jeg kan jo ikke garantere at dette ikke skjer igjen, men skal jeg være ærlig så er det ikke så mye jobb å åpne lokket og trykke på «power-knappen».