Kyrre Baker

Noen regler for å bøye regulære verb på italiensk. Like enkelt som på norsk? Nei. Det er kanskje ikke det. Umulig å lære seg? Nei. Ikke i det hele tatt. Språket er veldig «syngende» og mye av det kommer av seg selv når man snakker.

form	are	ere	ire (fam 1)	ire (fam 2)
verb	abitare	prendere	dormire	capire
sing. første person (io)	abito	prendo	dormo	capisco
sing. andre person (tu)	abiti	prendi	dormi	capisci
sing. tredje person (lui/lei)	abita	prende	dorme	capisce
plur. første person (noi)	abitiamo	prendiamo	dormiamo	capiamo
plur. andre person (voi)	abitate	prendete	dormite	capite
plur. tredje person (loro)	abitano	prendono	dormono	capiscono

Endelsene o, i og iamo er de samme for alle bøyningene. Tredje person sing. er også brukt i formelle adresser (dove abita?). Hos første og andre person plur. skal tyngden ligge på den nest siste stavelsen (abitare, abitiamo, abitate).

Dette er nok også en av grunnene til at italienerne ofte «glemmer» (selv om det gramatisk sett ikke er rett) å si hvem eller hva som skal noe da det er underforstått ut fra bøyningen av ordet. «Pago» blir altså til «Io pago» automatisk, og endelsen o betyr altså at det er «jeg» (sing. første person) det er snakk om.

Ønsker du f.eks. at håntverkeren (sing. andre person) skal få ut fingeren og gjøre jobben sin så holder det, på italiensk «slang», å bryske seg med ordet «lavori!», og du trenger altså ikke bry deg om høflighetsfraser som «tu». Er de i flertall (plur. andre person) så roper du «lavorate!» og slår hånden i bordet. Sånn helt typisk italiensk altså.

Viktig fotnote: Like italiensk ville nok håntverkeren ristet på hodet, kastet litt på armene, ropt ut en «é!?», og spist ferdig lunsjen sin.

Neste gang tar jeg for meg de irreregulære verbene. Ikke så ulikt, men ting skal «selvfølgelig» bøyes på enda flere måter i dette språket med en gang det kommer noen litt andre ord. Capisci?