Kyrre Baker

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg hadde mine tanker om amerikanere, og da særlig de fra New York og «omegn». USA har aldri stått høyt på listen min over land å besøke, og New York har i beste fall fortonet seg som en by som ville falle sammen under landets regime.

Men jeg tok feil. Ikke bare om gjennomsnitts-amerikaneren, men også om de New York - beboerne jeg møtte. Hvorfor vet jeg faktisk ikke, men likhetene mellom «de der borte» og «oss her hjemme» virket for store, og i alle fall flere enn motsetningene.

New York som feriemål

Jeg tror nok det tar i alle fall et par år før jeg drar tilbake til New York. Ikke på grunn av jeg nå synes det er en værre by enn jeg syntes før, men på grunn av at det er en «for stor» by for meg. Maset, tempoet og måten ting skjer på passer meg vel strengt tatt dårlig.

Det er dog mye å se på i byen. Central Park er vel det jeg likte best og dette grunnes nok atmosfæren parken klarte å lage for meg. En «boble» av stillhet og «fornuftighet» i en ellers så masete «verden». I samme sekund jeg gikk «inn i» Central Park fikk jeg litt samme følelse som det jeg gjør når jeg går ut i hagen bak huset. Vel. I New York hører man jo fremdeles trafikken og føler at det er «mye som skjer», men det var i alle fall i nærheten av rolig og avslappende.

Rent praktisk er det rimelig trivielt å bevege seg fra «a til b» i byen. Et ukeskort på «metroen» koster så lite som 24$ og da reiser man jo akkurat så ofte man vil. I alle fall dersom man ikke driter seg ut og prøver å reise «to ganger fra samme stasjon» innenfor en 18 minutters periode. Er man der mindre enn en ukes tid (vi var der fem dager) og/eller tror man ikke kommer til å ta «metroen» mer enn 11 ganger vil det dog lønne seg å betale for enkelt-turene da disse koster i nærheten av 2$ «stykket».

Også det å betale for seg er en enkel oppgave der borte. De aller fleste «svelger» både Visa og Amex, og når man skal ut med penger for varer, tjenester eller «hvasomhelst» så er det bortimot like enkelt som «her hjemme». Det eneste er at de, i alle fall i Boston- og New York- området ikke angir prisene «inklusive moms», så dette må man legge på selv. Når denne momsen varierer fra by til by kan det, for en enkel reisende være litt knotete å holde orden på alle prisene, men det burde være en enkel sak å regne ut «på stående fot» hva «tingen» vil koste.

Prismessig

Når det kommer til prisene på mat, drikke, kolektivtransport og «dagligdagse ting» er ikke New York nevneverdig mye dyrere enn Stoughton (som ligger 14884 steinkast fra Boston). Dog er «momsen» høyere og hotellene tar en «innbyggeravgift» pr. person. Hotellregningene fra New York viste at dette dreide seg om 1.50$ pr. person- pr. døgn så det er ikke så alt for store utgifter å regne med.

Alt i alt

Turen i seg selv var glitrende god. Til tross for at hverken landet eller byen noen sinne har vær på ønskelisten min over «plasser å besøke». Jeg har nå gått fra å «hate» alle amerikanere til å «håpe jeg slipper å bo i New York» og det må jo være et skritt rett vei.

Det var mye å se, mye å spise og relativt mye å oppleve. Inntrykkene fra New York er flere enn fra Boston, men på ingen måte bedre. Dersom noen tvinger meg til å bo i en av disse byene velger jeg sistnevnte uten å tenke så mye mer på saken. De er jo bare en fire-timers togtur fra hverandre.

Eeey! What you think you are doing eh?! There´s a line here!

Storheten, stresset og maset er- og blir en av de største tingene «jeg tenker på» fra byen. Menneskene, livet, gleden og ektheten kommer; beklageligvis et lite stykke bak i tankerekken. Ærligheten og måten de er på burde vel strengt tatt overskygget det meste, men igjen, maset la en demper på det.

New York i positive og korte trekk

1. Vi bodde på …
   1. Beacon. Uten frokost, med trådløst internet til 9.95$ pr. døgn og midt i «smørøyet» der folk bor- og der ting skjer.
   2. Embassy Suite. Med frokost, med trådløst internett til 10$ pr. døgn (dog sperrer de en del porter), men et stykke utenfor «der ting skjer».
2. Spise godt gjorde vi på …
   1. Ten Zan. Sikkert den beste sushien jeg noen sinne har spist, og skummelt billig.
   2. Chevys. Kanskje ikke den beste maten, men den falt i smak for oss som liker «meksikansk hurtigmat».
3. Den beste plassen for en øl eller et glass vin fant vi på Dive 75
4. Transporten gikk stort sett via MTA eller til fots.

Åja. Helt til slutt

Der er litt tankevekkende at man kan fly tur- retur, bo fem netter på et relativt godt hotell, kjøpe et Nikon D200, en Sigma 50mm 1:2.8 EX DG Macro D, et 2Gb og et 4Gb Sandisk minnekort, et batterigrep og diverse filtere og fremdeles ha penger tilgode dersom man regner prisen på kun kamera-kittet her i Sverige.